Skole

I dag virker det som om alle tenker noe negativt om den norske skolen. "Elevene lærer ikke like mye som de andre land" og "alt var mye bedre før" er de to replikkene jeg har hørt mest, og jeg tror det som oftest blir nevnt av folk som ikke har sett skoler i utlandet og har glemt sin egen skoletid.

På søttitallet, da foreldrene mine vokste opp, var mobbing stort sett akseptert. Dersom man ble mobbet, var det ens egen feil. På søttitallet ble det fortsatt lært at Cecil Rhodes var en helt (han var britisk koloniherre som mente at den hvite rase var overlegen, og ville ha britisk verdensherredømme), og forkynning var lov. Og før den tid igjen hadde man spanskrør.

Og jeg er glad for at vi ikke lenger har forkynning, eller for den saks skyld spanskrør og Cecil B. Rhodes, i min skolehverdag. Og jeg tror læringsmiljøet blir bedre av det, for meg og alle andre. Jeg føler at jeg lever opp til mine egne forventninger i alle fag, og jeg ser ikke akkurat for meg at jeg kommer til å droppe ut av skolen de neste årene heller. Og få av mine medelever, heller, er jeg sikker på.

Fortsatt, når jeg er på skolen merker jeg at vi ikke har helt den holdningen som skal til, vi vil ikke lære ting som vi ikke har umiddelbar bruk for. Hver gang det er snakk om nynorsk, blir det alltid noe "Vi har da ikke behov for nynorsk!" eller "Jeg hater nynorsk", og muligens noen ukvemsord om Ivar Aasen. Og det samme om man er misfornøyd med matematikken. Problemet vårt er: Vi har blitt lært at nyttig kunnskap kun er det du har en klar bruk for senere i livet. Jeg er sikkert sånn selv også mange ganger. Vi skal kun ha det vi skal bruke i jobbsammenheng. På denne måten blir kunnskapens rolle forandret fra noe som er noe vi kan benytte, til et ork som vi må lære oss. Det trengs en grunnleggende hodningsendring til.

Men nok klaging om oss elever. Hvis man skal nevne noe om lærerne, må lærerne vise interesse for faget sitt om de skal få med seg elevene. En lærer burde kunne svare på spørsmål elevene stiller, og være raskt ute med gode tilbakemeldinger til elevene slik at de får nødvendig tid til refleksjon over arbeidet sitt. Kommunikasjon mellom lærer og elev må være god for å sikre et godt læringsmiljø. De fleste lærere jeg har hatt er gode, men noen må så absolutt skru opp humøret noen hakk.

Personlig mener jeg at den norske skolen er veldig god, i motsetning til hva folk mener, og om det er noen problemer, retter de seg opp når elevene blir eldre. Elevene i Norge er ikke dårlige, det er bare det at de ikke vil lære noe ekstra. Jo mer en lærer, jo mer har en plass til, sies det, og dermed er det jo bra å lære mye. Og forhåpentligvis har akkurat du lært noe av denne bloggen mens du leste. Og du kan kose deg med at du da har plass til enda mer!